Digitale produktpass 2027 – hva gjelder og hvordan forbereder du deg?

9. nov.

Fra februar 2027 må de første produktene som selges i EU og EØS, ha et digitalt produktpass. Batterier er først ute. Deretter følger stadig flere produktgrupper. På sikt skal nesten alt som omsettes i EU, ha et produktpass: klær, byggevarer, møbler, elektronikk og stål. Norske produsenter, importører og leverandører bør derfor forberede seg allerede nå.

Hva er et digitalt produktpass?

Et digitalt produktpass (DPP) er en digital oversikt over et produkt. Den følger produktet gjennom hele levetiden, fra råvare og produksjon, via butikk og bruk, til reparasjon, gjenbruk og gjenvinning. EU-kommisjonen kaller det en digital «beholder» for produkter, komponenter og materialer.

Hva passet må inneholde, varierer fra produktgruppe til produktgruppe. Typiske opplysninger er:

• hvem som har laget produktet, og hvor og når det er laget

• hvilke materialer det inneholder, og hvor mye som er resirkulert

• om det inneholder stoffer som gir grunn til bekymring

• klima- og miljøavtrykk, og for eksempel energibruk

• holdbarhet, reparasjon og tilgang på reservedeler

• hvordan produktet skal gjenbrukes, demonteres eller gjenvinnes

Passet kobles til det fysiske produktet med en databærer, som regel en QR-kode. Noen produkter bruker i stedet NFC- eller RFID-brikker. Hvert produkt får en unik ID og registreres i EUs sentrale DPP-register.

Ikke alle skal se alt. Forbrukere får den offentlige informasjonen, mens reparatører, gjenvinnere og myndigheter kan få tilgang til mer detaljerte data. Forretningshemmeligheter kan skjermes.

Hvorfor innføres det?

Produktpasset skal gjøre bærekraftige produkter til normalen i EU. Det er en del av EUs grønne giv, der målet er at Europa skal være klimanøytralt innen 2050. Da må vi bruke mindre nye råvarer. Produkter må vare lenger, kunne repareres, og til slutt kunne gjenvinnes.

Opptil 80 prosent av miljøbelastningen til et produkt avgjøres allerede når det designes. Derfor har EU vedtatt økodesignforordningen ESPR (forordning 2024/1781). Den trådte i kraft 18. juli 2024 og erstatter det gamle økodesigndirektivet fra 2009. ESPR gjelder nesten alle fysiske produkter. Unntakene er mat, fôr, legemidler og levende organismer.

Produktpasset er verktøyet som gjør kravene i ESPR kontrollerbare. Det gir:

• Sporbarhet gjennom hele verdikjeden

• Bedre valg for forbrukere, som kan sammenligne produkter på samme grunnlag

• Mindre grønnvasking, fordi miljøpåstander må kunne dokumenteres

• Enklere reparasjon og gjenvinning, fordi reparatører og gjenvinnere vet hva produktet inneholder

• Mer effektivt tilsyn, blant annet digital kontroll på grensen

Sammen med produktpasset innfører ESPR også et forbud mot å destruere usolgte klær og sko. Store virksomheter må dessuten rapportere hvor mye usolgt vare de kaster.

For Norge: Klima- og miljødepartementet anser ESPR som EØS-relevant og akseptabel. Forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett gjennom lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Dermed må norske virksomheter følge de samme kravene som konkurrentene i EU.

Når blir det innført?

Kravene innføres gradvis, én produktgruppe om gangen. Batterier er først: fra 18. februar 2027 må elbilbatterier, industribatterier og batterier til lette transportmidler ha produktpass. Resten følger fram mot 2030.

Datoene for 2026 og 2027 er EU-kommisjonens plan per juli 2026. For hver produktgruppe vedtar EU først en egen forordning. Deretter får næringslivet minst 18 måneders overgangstid før kravene gjelder.

Den tekniske grunnmuren er allerede på plass. Seks europeiske standarder for produktpass ble publisert som Norsk Standard (NS-EN) i juni 2026. De beskriver blant annet unike ID-er, databærere, datautveksling og lagring. To standarder til, for tilgangsstyring og dataautentisering, kommer i løpet av 2026. EUs sentrale DPP-register ble satt i drift i juli 2026.

I Norge gjelder kravene når ESPR og de enkelte produktforordningene er tatt inn i EØS-avtalen. For byggevarer regner Direktoratet for byggkvalitet med at kravene blir norsk rett rundt 2030.

Innføring av digitale produktpass · 2027–2030

Hva skjer hvis du ikke følger reglene?

Den viktigste konsekvensen er enkel: et produkt uten gyldig produktpass kan nektes solgt i EU og EØS. Produktpasset blir en forutsetning for markedstilgang, på samme måte som CE-merking i dag.

Stopp på grensen. Tollmyndighetene skal kontrollere elektronisk at produktets deklarasjon stemmer med opplysningene i EUs DPP-register. Varer som ikke er registrert, risikerer å bli stoppet.
Tilsyn og sanksjoner. Markedstilsynsmyndighetene i hvert land skal følge opp økodesignkravene og rapportere sanksjoner til EU. Hvert land fastsetter selv sanksjonene. I Norge skjer det gjennom lov om bærekraftige produkter og verdikjeder.
Erstatningsansvar. Produsenten, importøren eller representanten kan bli ansvarlig for skade som et produkt i strid med kravene påfører forbrukere.
Tapte anbud. Offentlige innkjøpere legger stadig mer vekt på bærekraft og dokumentasjon. Leverandører som ikke kan levere produktpass, stiller svakere i konkurranser.
Tapt tillit. Kunder og partnere vil forvente å kunne skanne og sjekke produktet. Mangler passet, eller er dataene feil, går det ut over omdømmet.

Kravene gjelder den som først gjør produktet tilgjengelig på EU-markedet. Det er som regel produsenten eller importøren. Norske underleverandører må likevel regne med å måtte levere data til kundene sine.

Slik kommer du i gang

Start nå, ikke når fristen nærmer seg. Det tar tid å samle inn data fra leverandører og få på plass systemer. Disse fem stegene gir en god start:

Finn ut hvilke regler som gjelder deg. Kartlegg hvilke produktgrupper du selger, og hvilke forordninger som treffer dem. Batterier, jern og stål, tekstiler og byggevarer kommer først.
Kartlegg dataene du allerede har. Gå gjennom miljødeklarasjoner, sertifikater, stofflister og produktdatablader. Noter hva som mangler, og hva som bare finnes på papir.
Snakk med verdikjeden. Mye av informasjonen må komme fra leverandører, for eksempel om råvareopprinnelse og resirkulert innhold. Avklar tidlig hvem som leverer hva, og i hvilket format.
Gi produktene en unik ID. Bruk åpne, globale standarder, som GS1 GTIN og QR-koder med GS1 Digital Link. Én kode kan da brukes både i kassen, i logistikken og av forbrukeren.
Velg system og eventuelt tjenesteleverandør. Løsningen bør følge de nye NS-EN-standardene for produktpass. Den må ha tilgangsstyring, sikker lagring og mulighet for å holde dataene oppdatert hele livsløpet. EU kommer med egne krav til tjenesteytere for produktpass.

Oppsummert

Digitale produktpass gjør produktinformasjon til en del av selve produktet. For forbrukere blir det enklere å velge bærekraftig. For virksomheter er passet et krav for å få selge, men også en mulighet til å dokumentere kvalitet og vinne anbud. Batteriene er først ute i februar 2027. De som begynner å forberede seg nå, står best rustet når kravene kommer til deres bransje. Her kan du lese mer om DPP og hva det er.